€ Midgard €(Informasjonen her under er allmenviten for den hverdagslige beboer i Midgard). Midgard, ligger I samme verden med Nidarvellir, Svartalvheim og Jotunheimen. Nidavellir er dvergenes land, Svartalvheim er alvenes og dvergenes land, mens Midgard er menneskenes land. Svartalvheim domineres for det meste av svartalver, mens lysalvene hører hjemme i en annen heim. Denne heimen kalles Alfheim og er egentlig ikke en del av den verden Midgard er i. Et sted sør for nes kalles alikevel Alvenheim og er det eneste stedet på jorden der vanlige alver bor. Ellers er det svartalver i Svartalvheim, som er en heim som eksisterer under jorda. Svartalver bor dermed i jorda og i steiner, samt i Svartalvheim, under jorda. Jotunheimen er landet for jotner, og kjemper. Her finner man også Mimirs kilde av visdom som Odin drakk av for å få sin visdom. Alle disse landene er i den samme verden. Man kan si at Nidarvellir ligger vest for Jotunheimen på kartet over Midgard, og Svartalvheim ligger sør for Nes. Jotunheimen er styrt av Thrym(«opprør»), frost-kjempenes konge. Utgard er Jotunheimens største by og festning som er regjert av kjempen Utgard-Loki. Andre festninger er Gastropnir, hjemmet til den kvinnelige kjempen Menglad. Thrymheim(«opprørsheim») er en fjellfestning som styres av kjempen Thiazi. Dette er de tre største festningene og byene i jotunheimen, der troll og kjemper lever. Kart over Jotunheimen vil komme etter hvert som eventyr blir laget der spillerne vil ha bruk for oversikt over Jotunheimen. Landet Midgard, er den kjente verden for menneskene i det riket som spillerne lever i. Samfunnet i Midgard består av bondegårder samlet i små bondesamfunn, noen med fort og bytrekk, men for det meste ansamlinger, eller frittstående gårder. Folket livnærer seg av fiske og jordbruksvirksomhet, samt mye handel. Noe plyndring i andre deler av den ukjente verden forekommer, noe som kalles å dra i viking. Bare menn som drar i viking kalles vikinger, og er høyt aktet av resten av samfunnet gjennom den ære de har oppnådd i kamp, og det godset de har vunnet fra fjerne land. Vanlig er det å handle når overmakten er for stor, og plyndre når sansynlighetene er på vikingenes side. Man skal ikke se bort i fra at menn som går i viking gjerne tar store sjanser, for utbyttet av plyndring er alltid størst hvis de vinner, enn ved handel. Midgard kan være plaget av overnaturlige fenomener og jotner som befinner seg i nord, men er for det aller meste et semi-sivilisert samfunn, dvs et samfunn med siviliserte trekk, men der den sterkestes rett ennå rår. Menneskene i Midgard klarer vanligvis selv å stelle til noe spenning med deres feider og inntriger. Ellers finnes også loven i denne delen av verden. Den kan føre til utlegd eller fredløshet ved drap. Der utlegd er landsforvisning i 3 år, eller fredløshet i like mange år. En fredløs kan drepes uten krav på rettergang, han kan dermed ikke stevnes. Andre former for fredløshet finnes også, som fjørbaugsgard, som innebærer fredløshet innen et visst område. Fjørbaugsgard gis vanligvis for drapet på en annen manns trell. Drap på to eller flere treller sidestilles med utlegd, eller fredløshet for lengre perioder. Hvert år, den 15 August lyses Alltinget. Her gjør folk opp med loven som hjelp, de gjør forlik for drapssaker, eller andre lovbrudd, eller stevner drapsmenn for sine drap. Frie menn regnes som mer verdifulle enn treller og ikke frie menn, og må dermed bøtes mer for ved et forlik om de blir drept. Bare slektninger eller nære venner kan stevne for drap, og vitner eller bevis må føres, så sant normalt skjønn ikke sier annet. Vanlig lov i Midgard er at alle mord kan stevnes av den som har rett til det, også mord som er et hevndrap. Skjønt disse vil vanligvis bli dømt med at hevndrapet går opp i opp med drapet på den hevnede, hvis annen informasjon ikke ligger fore. Tyveri og liknende blir vanligvis løst med bøter, eller forlik som det heter ved å betale en viss verdi i eiendom, land eller løsøre, dvs penger. Etter Alltinget lyses bygdetingene, ca den 5 September, der alle vedtak på Alltinget kunngjøres for bygdefolket og de som ikke var med på tinget. Hvert år blotes det også ved vårtider. Dette for å blidgjøre gudene og be om hell i kamp og hell med avlingen. Blotingen gjøres av en godordsmann, en mann som er sosialt annerkjent som en kjenner av de ritualer som skal til, samt gudenes historie og veier. En godordsmann er en mektig mann, siden han har kontakt med gudene, og kan vekke eller stille deres vrede. Midgards hersker heter Eirik Jarl, og har sitt hjem i Ramstad. Han er den rikeste og mektigste i Midgard, og er en forkjemper i kampen mot jotnene i nord. Jotnene er i Jotunheimen og fremstilles i form av troll og liknende. Noe problemer har nordlige del av Midgard hatt med jotnene nedenfor de delene av fjellene som grenser til Jotunheimen. Det har hendt at jotnene har organisert seg i målløse groteske angrep mot menneskelig bosetning som grenser mot fjellene sør for Jotunheimen. Det har vært i Eirik Jarls interesse å kjempe for sikkerhet mot jotnene i nord. Alle sentrale personer og diverse eiere av gårder beskrives i eget register. Ramstad ligger ved siden av Ravnagilslaug, som er forbundet med havet med Svavarderdukten. Dette er en menneskeskapt "elv" som kan likne mye på Romernes Aquadukter, men er her lagt ned i det flate landskapet. Med Svavarderdukten får Ramstad og Ravnagilslaug kontakt med handelen som foregår på det vidstrakte hav. Svavarderdukten er ca 300 meter bred og er belagt med tilskårne stener i kantene for å hindre erosjon i sidene av dukten. Kort forklart er Jotunheimen nord for Midgard, og rundt Midgard er den ukjente verden. Til sør over havet er den nye delen av Midgard, også kalt Nes(delt inn i Vestanes, Kvitfjordsnes og Øyrarnes). En annen befolkning finnes enda lenger sør, oppe på på platået der Spordarskog ligger. Denne befolkningen er noe lavvokst, smidig bygd og med et spisst utseende. De kalles alver av mennesken i Midgard, og har ikke vært særlig vennlige mot den nye befolkningen i Nes takket være mye plyndring gjort av vikinger der tidligere. En større by ved navn Alvenheim er å finne der alvene har sitt sentrum. Nord for Spordarskog ligger Markarsborg, og er Alvenes velbygde festning mot de nye innbyggerne i Nes. Gårdene Sleitå og Langafit er den sørligste bebyggelsen av mennesker fra Midgard hittil, og lever under benådning av den alviske rase. Det skal i midlertid ikke mye til før tropper fra Markarsborg rykker ut for å jage vekk og eventuelt plyndre det de kan for å drive menneskene fra Midgard tilbake. Spenningen i området er sterkt, og flere ganger har små opptøyer ledet til flere kamphandlinger som har resultert i en rekke drap og nye forlik. Eirik Jarl har planer om å etablere en sterkere posisjon like nord for Markarsborg for å styrke sikkereheten til befolkningen av Nes. Torhallstad, er en gård som ligger i Midgard ved havet, mellom Skrithisenni og Vatnsvei. Bonden Torhall og hans kone bor der, men noe tjenestefolk er ikke å finne. Historien sier at etter at 2 sauegjetere hadde blitt borte, hver ved juletider hvert sitt år ble det satt en uredd mann til jobben ved navn Glum. Han kom dårlig over ens med befolkningen på Torhallstad, men ble der dog likevel. Da jula kom forsvant han i det uværet som fulgte med, og han ble ikke lett etter før uværet var over noen dager etter. Da ble han funnet drept. Han ble forsøkt fraktet til et sted de kunne jorde ham, men liket hans lå som støpt i bakken. Han ble derfor jordet der han lå. Senere begynte det å spøke på Torhallstad, man kunne høre Glum ri på torvtakene, og dyrene ble skremt. Han plaget hver og en der så mye at de enten til slutt ble drept eller flyktet, unntatt eieren av gården, Torhall og hans kone. Så den dag i dag er Torhall og hans kone alene på gården, og tar gledelig i mot de sjeldne besøk de får. Langedal, er en dal de reisende fordes. Det fortelles at en jotne bor der og mange menn har forsvunnet i sine reiser gjennom Langedal. Trifallsfjell, er 3 høytravende fjell. Majestetisk reiser de seg opp mot himmelen med et mørkt dys av ondskap rundt seg. Hjemsøkt av en død rytter gjør ikke stedet noe bedre. Han viser seg for det meste i skumringen mellom natt og dag, og på nettene. Han gjør mer ugagn enn drap i området, og er ikke godt likt av folket i Midgard. Hrisøy, er en større øy midt i havet i nærheten av Midgards kyst. To skoger er å finne, en i nordre og en i sødre del av øya. Midt på øya er det et lite platå, og der oppe er det en forlatt og sagnomspunnet festning. Det er lett å finne historier blandt folk og skrevet ned i de pergamenter som finnes, som beskriver stedets historie. Den mektige festningen var tilholdssted for en mektig og meget velstående mann en gang i tiden, den gang Midgard ennå var i dannelse. Det folk som fulgte ham og tjente under hans makt var lojale og trofaste siden de likte sin hersker. I det kaoset som kom etter at menneskene i Midgard tok over landområdene var det sett på som trygt å holde seg ute på Hrisøy, men den ble lett et bytte for vikinger lengre vestfra som utnyttet den ustabile situasjonen til å plyndre og herje. Festningen ble snart beleiret. Etter hvert som det ble klart hvilke rikdommer øyas hersker hadde inne i festningen, startet et lengre slag som til slutt over noen år, og den store festningen på Hrisøy falt til slutt. Hrisøys folk led mest en uhyggelig død om de ikke allerede var drept i kamp, og striden tok med seg sult og nød inn i øyas festning. Det sies at stedet ennå er hjemsøkt av de grufulle kampene som tok plass der, og av alle de krigsherhjede fanger som ble tatt av de to sidene og torturert i hjel. Fiskere og reisende styrer vanligvis unna øya, siden mange som har reist til den eller for langt nære den aldri har kommet tilbake. Om kveldene legger det seg vanligvis en tåket rundt øya og øyas kyst, selv på vinterstid, om kulden skulle være aldri så hard. Det sies at det skal ha blitt sett flåter av langskip i kamp, og det har blitt ropt hærrop inne i tåken, men man ser aldri noe i lysningen av hel dag. Mange forteller også fornemmelser om følelser av hat og ondskap fra øya når den har vært i sikte, andre har tilbakevist dette som ren fantasi. En ting er sikkert, det er at folk holder seg unna den for en grunn. En grunn de fleste aldri vil forstå helt ut. Detaljert kart over Hrisøy kan finnes her. Landene i døden, er slik at hvis et menneske i Midgard dør i kamp og heltemot vil han komme til Valhall. Hvis han deriomt dør av sykdom eller alderdom vil han komme til Helheim som ligger i Niflheim. Disse er beskrevet under: Valhall, de fallnes hall, er stedet som krigere kommer til om de dør i kamp. Her trener alle til kamp hver dag til de på slutten av dagen hogger hverandre i stykker i kamp. Om kvelden holdes det fest med Odin og alle sårene blir helbredet mirakuløst etter kampene, alle de døde som var med i kampene gjenoppstår. Kampen og treningen til kamp er en forberedelse for Ragnarok, der alle krigere som er med Odin og er i hans hall skal slåss ved hans side. Disse krigerne kalles Einherjere. Selve hallen har fem hundre og førti dører. Veggene er av spyd, taket av skjold og brystplater. Den vesterligste døra er bevoktet av en ulv og en ørn. Gjennom denne døra kommer Valkyrene med halvparten av krigerne som har dødd i kamp, resten kommer til Frøyas hall, Folkvang. Bare de krigerne som blir valgt ut av Valkyrene blir Einhjerjere. Niflheim er dødsriket med Helheim og Nastrond. Nastrond er stranda hvor likene driver inn og Nidhogg eter dem. Garm, hundemonsteret, vokter Helheim hvor gudinnen Hel regjerer. Niflheim er kaldt og tåkete, i motsetning til Muspelheim som er konstant varmt og et varmens land(lava etc). Elva Gjoll omringer Niflheim og kommer ut av kilden Hvergelmir. Ingen kan krysse Gjoll, og er dermed fanget i Niflheim om de kommer dit. Alle disse stedene er i den samme verden, Niflheim, utenom Muspelheim, som er en annen heim. |